torsdag 18. august 2011

Trygt

Her får jeg fred....

Noen har glemt å lukke døra etter seg

Tenk så heldig, noen har glemt å lukke døra etter seg

Mimmi måtte ha en dag hos frisøren


Mimmi har lang pels og det krever litt stell for at hun skal føle seg fin. Etter 4 år så har det sneket seg inn endel floker som hun trenger hjelp til. Nå er hun ikke helt glad for all hjelp bestandig så denne dagen måtte vi bruke ekstra midler til hjelp.




Tili på dagen ble det en tur til dyrlegen og få ei sprøyte så hun sovnet. Så var det i full fart hjem og opp på frisørbenken. Floker ble gredd og klipt ut og hun ble gredd til hun ble silkefin.
Så ble det en tur i dusjen med flott shampo og balsam. Hun begynte å våkne så vidt i dusjen og fikk med øynene fortalt at dette likte hun ikke noe særlig.


Etter badet ble det tørking med hånduk og føner. Hun likte ikke dette noe særlig heller, men bevistløs som hun var klarte hun ikke å tørke pelsen sin selv. Det tok lang tid, veldig lang tid å få henne tørr igjen.
Under en pause klarte hun å rømme fra badet og turen gikk rett i matfatet. Hun klarte å komme seg opp på bordet deres, men da sovnet hun igjen

Mia fikk ikke store plassen til å spise på, men hun berget nå verste sulten.
Etterpå var Mia en god venn å kvile på





Utpå ettermiddagen fikk hun bekreftet at balansen var på plass igjen

tirsdag 16. august 2011

Mia koser seg

Mia koser seg best inne når det regner ute

Misty og Ariel sin sommerferie



Denne sommeren
fikk vi være med "bestemor og bestefar" på ferie til Mjelle. De første dagene var det litt skremmende, og vi var glade vi var sammen begge to. Misty prøvde hele tida å leke med Ariel, men nei hun er i den
alderen at lek og slossing ikke er aktuelt.
Bestefar lærte oss å spise ved
"bordet", det var litt vanskelig, men selve måltidet tok lengre tid da, og vi trodde vi hadde fått masse mat og var fornøyd med
det.

Bestemor trua med at

vi skulle trimmes, så hver dag måtte vi springe bakkene 2 ganger før vi fikk frokost. Det var
kjempetungt. Særlig
for gamle Misty, men etter en uke gikk det lettere.
Vi fikk og masse tid til bare å
ligge å nyte utsikten. Jobben vår var selvfølgelig å passe på hus og folk, og det gjorde vi med glans. Vi gjødde som besatt når det kom noen, og om det blåste litt , ja også om vi trodde at det skjedde noe, og vi glemte aldri å fortelle om alle turistene som gikk nede på veien og glodde i alle retninger...
Vi var på fjellturer også, men
tro om den rotete
bestemora har klart å ta bilder av oss høyt der oppe på Stabbursteinen og i fjellet.